Santa Claus på hjemmebanen

Nilsmesse, 6. desember, er minnedagen for biskop Nikolaus av Myra i Lilleasia (ca 270-343). Den gavmilde biskopen fra sørkysten av dagens Tyrkia ble en populær helgen i hele Europa.23 Myra3 - 1981-bronze-statue-at-the-St-Nicholas-Church Da hollandske emigranter brakte ham til Amerika, gjennomgikk han en «extreme makeover»,  og kom tilbake fra USA til Europa – og like til hjemtraktene i Tyrkia – som selveste Julenissen, Santa Claus.

Tyrkiske myndigheter innså snart at den våknende pilegrims-interessen for Santa Claus sitt hjemsted var en sjanse vel verd å gripe, og de la forholdene til rette for ny turisme. I Myra – som nå heter Demre – kan den stigende begeistring for St. Nikolaus leses av på diverse skulpturer.

Den første offentlige statue av St. Nikolaus ble reist i 1981 i parken foran ruinene av St. Nikolaus-kirken. Den store bronsestatuen gav et godt bilde av den helgenen som den moderne verden kjenner, men videre historisk korrekt kan den knapt kalles. Den fremstiller en verdig Father Christmas i kappe med hette. Han bærer en sekk med gaver over skulderen, og er omgitt av tre barn. Fra 1981 til 2000 var dette den eneste St. Nikolaus-statuen i Demre.23 Myra4 - 768px-St._Nicholas_of_Myra_monument

I desember 2000 skjenket Russland, representert ved Moskvas ordfører, byen en ny bronsestatue av helgenen. Den ble plassert på torget foran kirken. Mester bak det nye kunstverket var billedhuggeren Gregory Pototsky. Her fremsto helgenen som en verdig ortodoks biskop i messeklær, og han sto oppå en jordklode, en veldig globus som selv toppet en høy søyle. Russiske turister og pilegrimer fant snart fram til det nye minnesmerket. Fraktet inn med mange busslaster per dag kom de og knelte og ba ved foten av statuen.

Men snaut fem år senere ble den ortodokse St Nikolaus degradert fra toppen av jordkloden. Først ble han stuet vekk, og senere henvist til en bortgjemt plass ved veggen utenfor kirken. Isteden sto plutselig i februar 2005 en ny figur på den samme sokkelen – riktignok minus jordkloden. DaOLYMPUS DIGITAL CAMERA hadde bystyret i Demre besluttet å fjerne den alvorstunge, ortodokse bronsehelgenen og erstatte den med – tro det eller ei – en diger plaststatue av en helamerikansk Santa Claus, med rød bukse og hvitkantet rød jakke, hvitt skjegg og gavesekk på ryggen, og med en stor bjelle i hånden, sikkert for å ringe julen inn… Ordføreren og bystyret ønsket at helgenstatuen skulle være mer gjenkjennelig for turister fra hele verden…

Den nye plastdukken var mildt sagt kontroversiell. Heftige protester innløp fra Russland, EU, Nederland, og USA, og endog fra det tyrkiske utenriksdepartementet, som ønsket å bevare et godt forhold til Russland. Ikke desto mindre sto Plastnisse-Santaen støtt på sin sokkel helt til desember 2008. Da ble den endelig pensjonert.

Den fjerde skulpturen av Myras store sønn ble avduket juledag 2008. D23 Myra6 - 2008-Turkish-statue-of-St-Nicholas-in-Demreen var et bestillingsverk fra det tyrkiske kulturdepartementet, støpt i glassfiber over en metallramme. Om den ble slik kulturdepartementet hadde sett for seg, er rimelig usikkert. Billedhuggeren Necdet Kan kalte statuen «den ekte Santa av Lykia” og har gitt helgenen typisk tyrkiske trekk: Biskopen holder et barn på skulderen og har et annet ved siden av seg, men mer kontroversielt er det at helgenen ser ut som en av de lokale gutta, i bukser og med tradisjonelt tyrkisk hodeplagg. Også mange tyrkere rister på hodet. De vet at deres eget folk ikke kom til Anatolia før i 11. århundre, så å fremstille en biskop fra 300-tallet som tyrker, er historieløst inntil det komiske.

Turister i Marmaris eller Fetihye kan på en relativt makelig dagstur selv rusle omkring som pilegrim i Myra. Enda kortere er turen om du ferierer i Antalya. Derfra er det 140 km, en to og en halv times biltur, vestover til Demre. Der kan du selv beskue skulpturene – unntatt plastnissen – rundt kirkeområdet, og selv finne ut hvilken av dem du ville foretrekke som blikkfang ved den Hellige Nikolaus’ kirke.

(Fra «Pilegrim i Tyrkia» – manuskript ghj)

Om ghjadm

Teolog, Fredrikstad
Dette innlegget ble publisert i Stort og smått. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar