Sankta Lucia


Santa Lucia-2Den unge Lucia fra Syracus på Sicilia led martyrdøden 13
. desember 303. En av mange tradisjoner sier at under keiser Diokletians kristenforfølgelse skal Lucia ha båret mat og drikke til kristne som gjemte seg i katakombene. For å se hvor hun gikk, bar hun en krans med lys på hodet

• «How was your sexual functioning prior to this time?»• Local Therapy How long does cialis last?.

.

Ifølge legendene måtte tjueåringen snart tåle nesten ufattelig tortur fordi hun ikke ville svikte Jesus. Å bli blindet var noe av det. Middelalder-kunstnere fremstilte henne ofte mens hun bar øynene på et fat.

Navnet hennes kommer fra det latinske ordet for «lys». Og det er rett å feire minnet hennes med en lysfest. Hun lyser for oss i desembermørket om det som førjulstiden handler om: Det eneste lyset som kan fordrive verdens mørke, kom til oss fra verdens Skaper. Lyset som kan gi håp til dem som lider under verdens ondskap, kom til jord i Betlehem.

Lucia ble skytshelgen for alle blinde og svaksynte. Hun ble et vitne om at Jesus alltid gir øynene det lys de trenger for å finne veien hjem til Himmelen.

Allerede på 400-tallet var hun viden kjent i Europa. Innen 700-tallet hadde hun gitt navn til to kirker i England, mens landet ennå var overveiende hedensk. I Sverige ble hun tidlig blant de mest folkekjære helgener. På 1100-tallet bestemte kong Knut at julen i Sverige skulle vare en måned, fra Lucia-dagen 13. desember til 13.januar, Tjugondagen.

Til oss kom Lucia-feiringen fra Sverige, og Lucia-sangen kom til oss i denne språkdrakten:

Natten går tunga fjät, runt gård och stuva.
Kring jord som sol’n förgät, skuggorna ruva.
Då i vårt mörka hus, stiger med tända ljus,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Natten var stor och stum. Nu, hör, det svingar
i alla tysta rum, sus som av vingar.
Se, på vår tröskel står, vitklädd med ljus i hår,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

Mörkret skall flykta snart, ur jordens dalar.
Så hon ett underbart ord till oss talar.
Dagen skall åter ny, stiga ur rosig sky,
Sankta Lucia, Sankta Lucia.

(Arvid Rosén, 1928)

Om ghjadm

Teolog, Fredrikstad
Dette innlegget ble publisert i Stort og smått. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar