I mange år hadde jeg Hans Nielsen Hauge i menigheten min. Iallfall hadde jeg barndomshjemmet hans der
. Og utenfor kirken sto minnesteinen med troskjempens siste ord: FØLG JESUM.
Denne mannen opplevde kirkens verste sider. Maktmisbruk, likegyldighet og død ortodoksi førte ham inn i til sammen ti års fengsel. Det knekte helsen hans
. Alt måtte han lide fordi han forkynte Guds ord uten å ha kirkeledelsens godkjenning.
En skulle tro at et slik mann, som kjente sin Bibel og visste hvor hårreisende i strid med Skriften kirkeledelsen oppførte seg, ville bryte med denne kirken og oppfordre andre til det.
Men i sitt «Testamente til sine venner» av 7. mars 1821, skriver lekmannshøvdingen tvert imot: «Thi er min siste Vilje, at I herefter som forhen ganske ene holder Eder til vor Stats Religion, saa i modtager af de ofentlige Lærere alt hvad deres ofentlige Embete medfører. I gaar da i Kirken, anamer Sakramentene, ved Ægteskab giør dem Vielsen, samt ved Dødsfald Iordpaakastelse og alt annet der hører til god Orden»
Dermed løftet kristenhøvdingen på sitt vis opp og fram bekjennelsen i den lutherske kirkes Confessio Augustana art 8: Både sakramentene og Ordet er virksomme på grunn av Kristi innstiftelse og befaling, selv om de meddeles av onde.
