Foreløpig blir jeg i kirken

I det halve århundre jeg har tjent Den norske Kirke, har det skjedd et ras. Gamle sannheter har rast ut i hovedstrømmen av tidens trender. Det skyldes at statens myndigheter har utnevnt biskoper, og især foretrukket dem de likte. Så ble det et flertall av kirkeledere som brydde seg mindre om Bibel og tradisjon enn om folkemeningen og det politisk korrekte.

Så – hvorfor melder jeg ikke overgang til en av de gamle, verdensvide kirkene, der kirkens ledere holder seg til Bibelen og ikke bøyer kne for meningsterror fra opinion og politikere?

Svaret er at  nattverdbordet står dekket i hjemkirken min. Der venter meg det underet som Jesus lovte da nattverden ble innstiftet: At jeg møter ham personlig. At hans nåde og tilgivelse går meg under huden. At det oppstandelsens liv som han delte med sine første venner, det deler han med alle oss som samles om brødet og vinen: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» … «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.» (Matt 26,26-28)

Og slik er det uansett hva kirkens toppledere finner på.

Så får vi som er uenige, be om at trenden snur i vårt kirkesamfunn. En folkekirke er nemlig først og fremst kirke og ikke først og fremst folk.

Om ghjadm

Teolog, Fredrikstad
Dette innlegget ble publisert i Stort og smått og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar