Den nye startens teologi

Overblikk

Bergprekenen Matt 5-7 starter i kap 5 med Saligprisningene: Jesus priser salige de enkle, de sørgende, de ydmyke, de rettferdssøkende, de barmhjertige, de hjerterene, de fredsskapende og de forfulgte. Så følger kallet til å være lys i verden.

– Deretter skjerper Jesus Guds krav, for han skal ikke oppheve Loven, men oppfylle den. Så Guds evige Lov gjelder for hvert menneske – hundre prosent.

I kap. 6 følger så ord om bønn, Fader vår, ord om tillit, ikke tjene mammon, samle sine skatter i himmelen, ikke bekymre seg, søke først Guds rike.

Kap 7 fortsetter med ord om ikke å dømme, om å stole på Gud, vi finner Den gylne regel (7,12).

Så rundes prekenen av med ordene om den smale og den brede vei, deretter kommer advarsler mot falske profeter som vil underminere Jesu lære, og avsluttes med at å bygge på det Jesus sier, er å bygge livet sitt på grunn som holder.

Ned i avgrunnen
Midt i kap 5 går Jesus altså over til å skjerpe Guds bud nesten in absurdum, slik at Bergprekenen sender ethvert ærlig menneske ned i avgrunnen.

Jeg oppdager at livet mitt er håpløst under pari. Vi får høre at å være sint på noen, gjør oss skyldig i mord. Et rett forhold til Gud ved alteret kan du ikke ha, dersom du vet at noen har noe imot deg. Å se lystent på en kvinne er det samme som å begå ekteskapsbrudd.

Hvis du kjenner fristelsen, skal du stikke ut øyet og hogge av hånden, for dét er bedre for deg enn å havne i helvete med intakt kropp. Skilsmisse og gjengifte er å drive hor, den gamle pakts skilsmissebrev erklæres som en ugyldig nødløsning for harde hjerter. Man skal aldri sverge, aldri forsvare seg, men elske sine fiender. Og kapittel 5 rundes – ikke overraskende – av med disse ordene: Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt 5,48)

«Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen…» Ja, hvem er det? Ikke jeg, i hvert fall. Jeg avsløres som håpløst i utakt med Gud Faders vilje over livet mitt. Og i avgrunnen er et forferdelig sted å være.

Opp mot himmelen

Så leser jeg Bergprekenen en gang til, og begynner å ane konturene av en vei opp fra dypet.

Sa ikke Jesus dette før han gikk i gang med å skjerpe bud og krav: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Sa han ikke også: Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.

Men hvor er nå den porten og den veien?

Og da begynner jeg å oppdage Han som taler.

For Skriften er sin egen fortolker, og den forteller at Jesus selv sier dette: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. (Joh 14,6). Og dertil: Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. (Joh 10,9)

Den trange porten og smale veien som fører til livet, er Jesus selv.

Han som holder Bergprekenen, viser oss at han selv er Veien opp fra avgrunnen og Porten inn til Himmelen – for alle syndere som kommer til ham og ber om nåde.

Du som altså ikke har stukket ut øyet eller hogd av hånden enda du har syndet i tanker, – du som har vært sint på noen, – du som er skilt, – du som har giftet deg på nytt, – du som har sverget, – du som har forsvart deg, – du som har hatet: Veien opp fra avgrunnen er Jesus selv. Kom til Ham, legg fram det du kjenner deg skyldig i, og få Guds nåde. Det fins en ny start for alle syndere: Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. (Sal 32,5 )

Den nye starts teologi.

Slik er Bergprekenen en studie i Den nye starts teologi.

I Bergprekenen ser jeg Lov og Evangelium gå opp i en høyere enhet i Taleren. Og nøkkelen, selve navet som denne talen dreier seg rundt, finner jeg i beskjeden til oss om å gå gjennom den trange porten og på den smale veien som Jesus selv er.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAJesus sier også: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt 11,28). – Kom, dere som strever under vekten av havari i livet, under vekten av ødelagte forhold, under vekten av synd.

Og Han sier: Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. (Joh 6,37)

Loven er ikke opphevet, men oppfylt av Ham for oss alle. Evangeliet er gledesbudet om at hver synder kan komme til Lovoppfylleren og få en ny start i livet.

Og så skal vi – fra nystarten – fortsette å følge Jesus etter, som syndere og rettferdige på samme tid, slik kap 6 og 7 lærer oss å leve som kristne.

Om ghjadm

Teolog, Fredrikstad
Dette innlegget ble publisert i Stort og smått. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar