Rolvsøy kirke i Borg bispedømme
Rolvsøy kirke i Borg bispedømme –
der jeg fungerte som sogneprest i 1990-årene – taler lenge før presten har begynt. Kunstneren Anton Gundrosen malte alterbildet ved den store restaureringen i 1950-årene
. Samtidig utsmykket han kirken med en rikdom av symboler fra den kristne kirkes skattkiste:
Korbuen
På veggen opp mot koret ser vi nederst på hver side en engel. 
Øverst i midten er Lammet, Kristus (Joh 1,29). De fire vingede skikkelsene, to på hver side, som ser opp mot lammet, er De fire evangelistene. Bakgrunnen er Esek 1,10 og ikke minst Åp 4,7f, der vi møter fire vingede vesener som leder lovsangen i Himmelen: En løve, et menneske, en okse, en ørn. Kirkefaderen Ireneus (130-200) var den første som tolket dette om evangelistene:
Markus har Løven som sitt symbol. Hans evangelium begynner med å fortelle om døperen Johannes, «røsten av en som roper i ørkenen» (Mark 1,3). Ettersom ørkenen var tilholdssted for løver og stedet der ikke minst løvens røst var den som ropte, fikk evangelisten løven som sitt symbol.
Matteus har Mennesket som merke. Han begynner nemlig sitt evangelium med å sette fokus på Jesus som menneske. Jesu slektsregister finner vi i Matt 1,1ff
Lukas representeres av Oksen. Lukasevangeliet begynner med å fortelle om Sakarja, døperens far, som ofrer i tempelet. Der var oksen det offerdyret som fortrinnsvis ble brukt både til prestevigsling, syndoffer og brennoffer.
Johannes er Ørnen. Det henspiller ikke minst på den veldige tankeflukten i Prologen til evangeliet. Kanskje henspiller det også på at Joh.anes begynner sin fortelling «ovenfra», med å fortelle om Ordet som var hos Gud og var Gud.
Kronene rundt korbuen samler budskapet som evangelistene kom med: Budskapet om Kongen fra himmelen som seiret over ondskapen uten å bruke annen makt enn kjærlighet.
Koret og Døpefonten
Over dørene til de to sakristiene, og på klokker-stolen, ser vi et av de vanligste symboler for Den hellige Ånd, duen. Den hellige Ånd steg ned som en due over Jesus da han ble døpt. Og Den hellige Ånd er det som virker og nyskaper i de hellige handlinger.
Dåpen foregår ved døpefonten. Endelsen -font kommer fra latin og betyr «kilde». Området rundt døpefonten er menighetens fødestue. Her blir små menneskebarn født for andre gang, nå for å høre med i Guds familie (Joh 3,5, Tit 3,5). Langs kanten av døpefonten står denne inskripsjonen: Lader de små børn komme til meg, thi Guds rige hører saadanne til.
Alteret
har Betlehemsstjernen som sitt sentrale merke. Trekanten er ett av symbolene for treenigheten, som barnet fra Betlehem er del av. På begge sider av stjernen ser vi stjernehimmelen, den som Abraham så opp mot da Gud stadfestet løftet: Fra hans ætt skulle alle folk på jorden velsignes (1 Mos 12,3; 15,5). Under alt sammen står skrevet: Det er fullbragt — Den som tørster, han komme — Herren er nær. Det er for å minne oss om at Nattverden er for alle dem som vil ha med Jesus å gjøre.
Nattverdgang er ikke en erklæring om at du føler deg prektigere en andre. Det er tvertimot en erklæring om at du vet at du trenger Jesus og hans nåde. Velkommen til Herrens bord, du som vil ha med Jesus å gjøre
.
Benker og dører…
Det keltiske korset på dørene er kirkens egen korsform. Også prosesjonskorset har denne formen. Ringen om senteret minner oss både om evighetens ubrytelighet, om livshjulet og glorien.
Tre sammenflettede ringer ved enden av hver benk er et bilde på Treenigheten: Tre personer i én guddom.
Alterbildet og symbolene omkring
På Anton Gundrosens maleri ser vi hvordan alle våpen blir maktesløse mot Ham som har fått all makt i himmel og på jord. Langs kanten av maleriet ser vi på begge sider seks symboler. Ovenfra forteller de følgende:
Kors og Krone, Alfa og Omega
Kronen står over korset (kombinasjon av Tau-kors og solkors), fordi Jesus seiret over tortur og død. Bokstavene er første og siste bokstav i det greske alfabet. I Åp 22,13 sier Jesus: Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Det betyr at Han som alt begynte med, også skal ha det siste ord i tilværelsen.
Han som er
De to greske ordene O ΩN (ho ån) betyr «Han som er». Gud presenterte seg for Moses med det navnet, og Jesus anvender det på seg selv. Livgiverens navn står i solsymbolet, som Tertullian (160-230) beskrev slik: Når en solstråle går ut av solen, er den en del av solen, men solen selv er i strålen … Således er Kristus ånd av ånd og Gud av Gud…
IHS – Jesus, menneskenes frelser
Det lysomstrålte seierskorset minner om synet keiser Konstantin hadde i året 314. Da så han på himmelen et lysende kors, og disse ordene: In hoc signo vinces: I dette tegn skal du seire. Ved seierskorset lyser de tre bokstavene IHS – som står for Iesus Hominum Salvator, Jesus menneskenes frelser.
Løven og lammet ved korset
Løven og lammet hviler sammen ved et INRI-kors. Det Jesus gjorde, bærer i seg løftet om at en dag skal hele verden forløses, og paradiset åpnes igjen: Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet … og løven eter halm som oksen. (Jes 11,6)
INRI ved kors med tornekrone
Det merkelige kors-symbolet ovenfor er egentlig laget av de fire bokstavene vi finner her: INRI. Det er forbokstavene i Pilatus’ latinske innskrift på Jesu kors: Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum: Jesus fra Nasareth, jødenes konge. Korset er omgitt av tornekronen, et annet av lidelsens symboler.
Kalken og drueklasene
Her ser vi nattverdkalken, med vintreets frukt på begge sider. Bakom står korset. Når vi innbys til nattverd, er det den korsfestede og oppstandne Kristus som innbyr oss, Han som elsker syndere med kjærligheten som er sterkere enn døden.
Prekestolen holder selv disse prekenene:
Akset
forteller at når Ordet blir sådd og faller i hjertejord som gir det vekstvilkår, vokser det opp grøde for evigheten. (Matt 13,3ff)
Hjertet og flammen
minner oss om at Ordet fra Guds munn vil sette hjerter i brann for Kristus og Hans verdier.
Korset
taler om det sentrale i all forkynnelse: å peke på Jesus og hans lidelse, død og oppstandelse for oss
Lykten
– som står nesten skjult på sydsiden av prekestolen -, minner oss om ordene i Salme 119:
Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
Skjoldet og Sverdet
erklærer at Herren gjennom Ordet vil gi den kristne den utrustningen vi leser om i Ef 6,13ff: Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.
Veggene
Mange steder i kirken finner man et gresk kors, gjerne koplet sammen i lange kjeder. Det greske korset er et pluss-tegn. Ingenting er så ladet med positive verdier som Jesu død og oppstandelse for oss alle. Den oppstandne kaller oss til å gå ut i samfunnet og leve for alt som er positivt: kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse
ghj 2001